Hva trenger du for begynne?

Fra GNUskole
Hopp til: navigasjon, søk

Noe maskinvare

For å teste en tjener og en klient eller to trenger du ikke særlig mye. Har du en passe sprek maskin liggende, for eksempel en Pentium 4- eller AMD-maskin med minimum 1024MB RAM eller tilsvarende, er det greit for testformål. Du trenger også en svitsj for å koble det hele sammen, og helst to nettverkskort i tjeneren. Klientmaskinene bør ha nettverkskort med støtte for PXE (det vil si at de kan startes via nettverket). På den måten kan du koble ut harddisken og få maskinene tilnærmet lydløs.

For en terminaltjener som skal betjene 20-30 klientmaskiner trenger du betydelig sprekere maskinvare. Vi ser at du trenger to CPUer i maskinen - etter en del testing anbefaler en vi AMDX2-maskin (de begynner å bli alvorlig billige for tiden). Du bør ha 4GB (det er ikke noe poeng med mer minne om du ikke skal gjøre et 64-bit operativsystem). Du trenger ikke mer enn en vanlig 40GB SATA harddisk i en terminaltjener (men du får sjelden tak i så små disker - kjøp den minste og billigste SATA-disken du får tak i:-).

Grunnleggende kunnskap om nettverk

For å sette opp en terminaltjener og noen klienter, kreves det selvsagt litt kunnskaper om nettverk. Vi skal ikke skremme noen - du kan sette opp et enkelt system med en terminaltjener og en del klienter uten å kunne noe særlig om nettverk.

Å kunne endre konfigurasjonsfiler i en teksteditor

Så og si alt i Linux styres gjennom konfigurasjonsfiler. Dette er filer man ofte må endre småting i, og for å gjøre dette trenger man en teksteditor. Det kan være greit å kunne bruke både en grafisk teksteditor og en konsollbasert editor. Førstnevnte er for eksempel gedit, som man kan starte fra "Applikasjoner"-menyen når man har logget inn på maskinen. Dette er et greit program for nybegynnere, har knapper for å åpne/lukke/lagre/klippe/lime og denslags, og er relativt intuitive.

Imidlertid kommer fort den dagen du må editere filer på en annen maskin enn den du sitter foran, og da trenger du en konsollbasert teksteditor. Det er en editor du kan bruke i et konsollvindu. Eksempler på slike editorer er nano og vi. Disse virker gjerne litt skremmende i begynnelsen, men de har den styrken at de er kjappe, de krever ikke noe grafisk brukergrensesnitt, og de er installert på nesten alle Unix/Linux-maskiner. Spesielt sistnevnte, vi, finnes over alt. Lærer man seg denne er man med andre ord sikker på å kunne editere filer over alt. (Odin har et svakt hjerte for vim. Dette er en litt tøffere utgave av vi, men ikke alltid installert på redningsdisketter. Han begynner også å like nano.)

Lyst og tid

Alt som er nytt er litt skremmende og krevende. Kommer man fra Windows-verdenen, og skal begynne å gå litt i dybden i Linux, innser man straks at Linux er noe annerledes, og det tar tid å bli vant til tenkemåte og oppbygging. Man trenger derfor en ektefødt lyst til å utforske dette og litt tid. Etter hvert som du utforsker systemet, blir vant til å redigere konfigurasjonsfiler, lærer å starte/stoppe tjenester og ser at ting fungerer, kommer resten av motivasjonen snart - bare spør David som kom som Windows-mann og skulle plutselig drifte et helt linux-system.

Og som en liten hilsen fra vi som har vært igjennom dette - det er verd det! :-)

Hentet fra «»